Frogner er i dag to gårder, Østre og Vestre Frogner.
Frogner ble trolig skilt ut fra Berger i eldre jernalder (500 fvt.–550 evt.).
Navner kommer av frau som betyr gjødsel eller fruktbarhet, altså gården med fruktbar jord. Navnet har tidligere vært skrevet Fraunum, Fraun, Froner, Fronir og Fronner.
Se også Om gårdsnavn
Gården var delt i Østre og Vestre Frogner allerede i første halvdel av 1300-tallet.
Ingen av de to Frognergårdene ble avfolket ved svartedauden (1350).
Frognergårdene hadde fra 1674 tinglyst rett til laksefiske i Isielven.
Bekkekverna til Frogner, Frognerkvenna, lå nederst i Dælsbekken, ned mot Smedhølen i Isielven. Se startsiden (se nederst på nestøverste kart på denne siden)
Frognergata, som går gjennom tunet på Frogner, ble i 1826 rodelagt fra Sandvika til Bjørumsbakken. Det betød at gårdbrukere fikk tildelt roder, veistrekninger. der de hadde vedlikeholdsplikt.
Frogner setret opprinnelig på Knappnæring, fra 1924 på Søndre Kjaglia.
Frogner hadde grustak ved krysset mellom Økriveien og Frogner-Tandbergveien. Der lå det i en kortere periode også en skifabrikk.
Østre Frogner
Adressen er Frogner-Tanumveien 20. (Gårdsnr. 74, Bruksnr. 1)
En stor del av Østre Frogner var kirkegods i middelalderen.
Frogner hørte senere til Nesøygodset. Johan Krefting kjøpte Nesøygodset i 1674 og gården lå under Bærums Verk i nesten 100 år.
I 1767 ble Østre Frogner en selveiergård. Senere var det flere eierskifter.
Østre Frogner hadde i 1826 90 dekar (mål) innmark, og en besetning på 2 hester, 6 kuer og
7 sauer. Gården solgte det året 18 favner ved.
I 1939 hadde gården 840 dekar totalareal, hvorav 290 dekar var jordbruksareal og
500 dekar barskog ved Avtjerna. Besetningen var da 7 kalver, 3 okser, 5 kviger, 21 kyr, 3 svin og 50 høns. Det ble dyrket 30 dekar hvete, 6 dekar rug, 44 dekar havre, 10 dekar grønnfôr,
8 dekar poteter, 10 dekar kålrot og 1 dekar bringebær. I hagen var det 55 frukttrær og
45 bærbusker.
I dag (2018) leies jordene på Østre Frogner ut til korndyrking.
Husmannsplasser under Østre Frogner og plasser utskilt fra Østre Frogner
Berget (Holedalsjordet)
Se startsiden (se til høyre på nestøverste kart på denne siden).
Nordby (Pamperud)
Se egen omtale
Svelterud
Se egen omtale
Heia
Se startsiden (se nederst på nestøverste kart på denne siden).
Se også nederste bilde ovenfor.
Kronglerud
Det kan være det var kronglete å slå seg ned her
Krakavik
Hellene
Hellene ble utskilt fra Østre Frogner i 1775.
Se egen omtale
Vestre Frogner
Adressen er Frogner-Tanumveien 12, 14, 16 og 18. (Gårdsnr. 73, Bruksnr. 3)
Vestre Frogner tilhørte en tid Katedralskolen i Christiania.
I år 1800 ble Vestre Frogner en selveiergård.
Gården hadde i 1826 90 dekar (mål) innmark, og en besetning på 2 hester, 6 kuer og 8 sauer. Det året solgte gården 15 favner ved.
I 1939 var Vestre Frogner på totalt 1532,7 dekar eiendom, hvorav 1160 dekar barskog i Kjaglidalen og 327 dekar jordbruksareal. Bonden dyrket 16 dekar hvete, 18 dekar bygg,
16 dekar havre, 4 dekar blandkorn, 7 dekar poteter, 10 dekar fôrnepe, 10 dekar kålrot og
0,2 dekar jordbær. I hagen var det 351 frukttrær og 34 bærbusker. Besetningen var på 3 hester,
8 kalver, 1 okse, 4 kviger og 22 kyr. Det var 5 gris, 10 høns og 6 bikuber på gården.
De som bor på gården i dag (2018), har familienavn Frogner og har bodd på gården i fire generasjoner.
I dag dyrker de på Vestre Frogner bringebær, solbær, korn og frukt og de driver skogbruk. De har 4 – 5 km med bringebærbusker.
Husmannsplass under Vestre Frogner
Dal (Dhal)
Se startsiden (se nederst på nestøverste kart på denne siden).
Se også bilde ovenfor.
Frognerhagan (Hagen)
Se startsiden (se til høyre på nestøverste kart på denne siden).
Se også bilde ovenfor.
Gata (Frognergaden)
Se startsiden (se nederst på nestøverste kart på denne siden).
Se også bilde ovenfor.
Mellom Frogner
Mellom Frogner ble skilt ut fra Vestre Frogner i 1808, og senere lagt under Østre Frogner i forbindelse med giftemål og arveoppgjør.
Gården hadde i 1826 85 dekar innmark, og en besetning på 2,5 hester, 6 kuer og 10 sauer.
Det året solgte gården 15 favner ved.
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 2. Bærum Bibliotek
Østre og Vestre Frogner
